En analyse av teksten” Om skriftspråket
vårt”
I dag regnes Ivar Aasen som en av
de fremste norske dikterne gjennom tidene. Som bondesønn, og i et samfunn med
klare klasseforskjeller klarte Aasen å skaffe seg både utdannelse og karriere.
Mange gode litteræreverk bærer i dag navnet til Aasen, og flere elever velger fortsatt nynorsk som
hovedmål ved skolen. Nynorsken var et
språk for hele landet mente Aasen, og kampen for målformen skal vi se nærmere
på.
Det fantes nemlig en sentral debatt
i Aasen levetid, språkstriden der Aasen hadde en viktig stemme. Selv skrev han flere debattinnlegg og
artikler, og vi skal se nærmere på spesielt én artikkel Aasen kom med, “Om
skriftspråket vårt”.
Det første vi bør begynne å se på
er forfatteren etos. Har forfatteren noe
troverdighet hos oss lesere før vi begynner å lese teksten, og kjenner vi
forfatterens bakgrunn. I dette tilfellet gjør vi vel det. Med historie som et
obligatorisk fag ved den studiespesialiserende retningen i den videregående
skolen, er unionstiden og språkstriden
noe de fleste har tanker om. Selv synes jeg at veien fra å være bondesønn til å
ta en akademisk utdannelse er imponerende av Aasen. Å stå opp, og delta i et
samfunn som ellers er ganske klassedelt synes jeg er flott.
Ser vi derimot teksten i en annen kontekst, nasjonalromantikken var
det nok ikke alle som var like enige. Tvert i mot var det flere som var
kritiske til denne bondesønnen som valgte utdanning, fremfor gårdsdrift og husdyrhold. Likevel henvender han seg til alle innbyggerne
som kan lese og skrive, og ber dem innse at den danske innflytelsen må stoppes.
Dette ser vi tydelig igjen i argumentasjonen hans.
Hovedargumentet til Aasen er nemlig at vi må
bygge vårt eget skriftspråk. Unionstiden med Danmark er forbi, vi har blitt et
selvstendig land, nå gjenstår bare byggingen av det nasjonale i følge Aasen.
Disse tankene om nasjonalbygging og nasjonalromantikk er på denne tiden
sentrale, og vi ser i teksten at dette er ideer Aasen benytter seg av i
argumentasjonen sin. Han starter innledningen med å svekke den danske union.
Han forteller om en tid der Norge har vært avhengige av Danmark, og avslutter
med å si at denne tiden endelig er forbi.
Deretter beveger han seg over
grensen til våre svenske brødre. Han fremstiller historien til svenskene som et
mer vellykket resultat enn Norge-Danmark.
Videre tar han oss med ut i norsk natur der han mener vi bør lete etter
verdiene våre. Han tar seg også tid til
å gå inn i den norske bondeheimen, og roser folket på gårdene for arbeidet de
har gjort med å ta vare på språket, og som et avsluttende argument oppfordrer
han det norske folk til å sjå verdiene i å ha et eget norsk skriftspråk bygget
på norske verdier.
Går vi nærmere inn i
argumentasjonen kan vi se på hvorvidt argumentene hans er holdbare, relevante,
og ikke minst i hvilken grad de styrker Ivar Aasens argumentasjon. Ser vi på innledningen og de første
argumentene er disse en direkte svekkelse av den danskeunion. Er ikke dette å
ta litt hardt i da? Burde ikke Aasen også kommet med noen positive aspekter ved
unionen. Blir det riktig å kun kritisere tiden landet har vært gjennom? På
mange måter mener jeg Aasen burde dratt med seg noe positivt fra unionstiden?
Når vi har nevnt det, må vi ikke
glemme formålet med teksten. Tilbake til
innledningen er vi i en tid der samfunnsdebatten om et skriftspråk er på sitt
beste. Som nevnt går Aasen hardt ut mot danskene og kritiserer fortiden. På en
annen viser han også evnen til å se løsninger, og han kommer med flere forslag
og fornuftige argument til hvordan man skal gjennomføre en språkreformasjon.
Dette er med på å styrke hans logos.
Måten denne reformasjonen skal bli gjennomført på spiller også klart på
patos. Den spiller på følelser hos folk flest. Alle skal være en del av
språket, språket skal binde nasjonen, og nasjonen skal vokse og blomstre. Følelsene
av det nasjonale brukes helt klart som et viktig virkemiddel.
Som helhet synes jeg teksten
fungerer bra. Jeg savner nok kanskje mer refleksjoner rundt motargumentene som
ellers er kjent i debatten. På mange måter tror jeg folk kan oppfatte teksten
som et ferdigskrevet program. Skulle
gjerne sett at Aasen tok seg mer tid til
å kommentere motpartens argumentasjon, i stedet for å kun fokusere på sin egen
argumentasjon.
Kilder:
Jeg benyttet meg av SPENN ” Norsk
for studieførebuende utdanningsprogram VG1”.
Her brukte jeg kapittelet om Romantikken som
bakgrunn for skrivingen. Ellers har jeg
tidligere jobbet med temaet, og synes språkstriden i seg selv er spennende,
både med tanke på hvordan den var den gangen, men også hvordan man i dag finner
ulike meninger om våre målformer.
Hadde også en mal om hvordan man
analyserer argumenterende tekster, som jeg hadde lagret på evernote.
