En analyse av teksten” Om skriftspråket vårt”

I dag regnes Ivar Aasen som en av de fremste norske dikterne gjennom tidene. Som bondesønn, og i et samfunn med klare klasseforskjeller klarte Aasen å skaffe seg både utdannelse og karriere. Mange gode litteræreverk bærer i dag navnet til Aasen, og  flere elever velger fortsatt nynorsk som hovedmål ved skolen.  Nynorsken var et språk for hele landet mente Aasen, og kampen for målformen skal vi se nærmere på.

Det fantes nemlig en sentral debatt i Aasen levetid, språkstriden der Aasen hadde en viktig stemme.  Selv skrev han flere debattinnlegg og artikler, og vi skal se nærmere på spesielt én artikkel Aasen kom med, “Om skriftspråket vårt”.

Det første vi bør begynne å se på er forfatteren etos.  Har forfatteren noe troverdighet hos oss lesere før vi begynner å lese teksten, og kjenner vi forfatterens bakgrunn. I dette tilfellet gjør vi vel det. Med historie som et obligatorisk fag ved den studiespesialiserende retningen i den videregående skolen, er  unionstiden og språkstriden noe de fleste har tanker om. Selv synes jeg at veien fra å være bondesønn til å ta en akademisk utdannelse er imponerende av Aasen. Å stå opp, og delta i et samfunn som ellers er ganske klassedelt synes jeg er flott. 

Ser vi  derimot teksten  i en annen kontekst, nasjonalromantikken var det nok ikke alle som var like enige. Tvert i mot var det flere som var kritiske til denne bondesønnen som valgte utdanning, fremfor gårdsdrift  og husdyrhold.  Likevel henvender han seg til alle innbyggerne som kan lese og skrive, og ber dem innse at den danske innflytelsen må stoppes. Dette ser vi tydelig igjen i argumentasjonen hans.

 Hovedargumentet til Aasen er nemlig at vi må bygge vårt eget skriftspråk. Unionstiden med Danmark er forbi, vi har blitt et selvstendig land, nå gjenstår bare byggingen av det nasjonale i følge Aasen. Disse tankene om nasjonalbygging og nasjonalromantikk er på denne tiden sentrale, og vi ser i teksten at dette er ideer Aasen benytter seg av i argumentasjonen sin. Han starter innledningen med å svekke den danske union. Han forteller om en tid der Norge har vært avhengige av Danmark, og avslutter med å si at denne tiden endelig er forbi.

Deretter beveger han seg over grensen til våre svenske brødre. Han fremstiller historien til svenskene som et mer vellykket resultat enn Norge-Danmark.  Videre tar han oss med ut i norsk natur der han mener vi bør lete etter verdiene våre.  Han tar seg også tid til å gå inn i den norske bondeheimen, og roser folket på gårdene for arbeidet de har gjort med å ta vare på språket, og som et avsluttende argument oppfordrer han det norske folk til å sjå verdiene i å ha et eget norsk skriftspråk bygget på norske verdier.

Går vi nærmere inn i argumentasjonen kan vi se på hvorvidt argumentene hans er holdbare, relevante, og ikke minst i hvilken grad de styrker Ivar Aasens argumentasjon.   Ser vi på innledningen og de første argumentene er disse en direkte svekkelse av den danskeunion. Er ikke dette å ta litt hardt i da? Burde ikke Aasen også kommet med noen positive aspekter ved unionen. Blir det riktig å kun kritisere tiden landet har vært gjennom? På mange måter mener jeg Aasen burde dratt med seg noe positivt fra unionstiden?

Når vi har nevnt det, må vi ikke glemme formålet med teksten.  Tilbake til innledningen er vi i en tid der samfunnsdebatten om et skriftspråk er på sitt beste. Som nevnt går Aasen hardt ut mot danskene og kritiserer fortiden. På en annen viser han også evnen til å se løsninger, og han kommer med flere forslag og fornuftige argument til hvordan man skal gjennomføre en språkreformasjon. Dette er med på å styrke hans logos.  Måten denne reformasjonen skal bli gjennomført på spiller også klart på patos. Den spiller på følelser hos folk flest. Alle skal være en del av språket, språket skal binde nasjonen, og nasjonen skal vokse og blomstre. Følelsene av det nasjonale brukes helt klart som et viktig virkemiddel.

Som helhet synes jeg teksten fungerer bra. Jeg savner nok kanskje mer refleksjoner rundt motargumentene som ellers er kjent i debatten. På mange måter tror jeg folk kan oppfatte teksten som et ferdigskrevet program.  Skulle gjerne sett  at Aasen tok seg mer tid til å kommentere motpartens argumentasjon, i stedet for å kun fokusere på sin egen argumentasjon.

Kilder:

Jeg benyttet meg av SPENN ” Norsk for studieførebuende utdanningsprogram VG1”.

 Her brukte jeg kapittelet om Romantikken som bakgrunn for skrivingen.  Ellers har jeg tidligere jobbet med temaet, og synes språkstriden i seg selv er spennende, både med tanke på hvordan den var den gangen, men også hvordan man i dag finner ulike meninger om våre målformer.

Hadde også en mal om hvordan man analyserer argumenterende tekster, som jeg hadde lagret på evernote.

http://ndla.no/nb/node/6667

”Je suis Charlie”

Eg hadde nettopp hatt kroppsøving då det raude varselljose frå mobilen blenkja.  Eit nyheitsvarsel frå Tv2 om at 10 personer var skotne i Paris var det som møtte augo mine i det eg slo inn pinkoden. No har det skjedd igjen, tenkte eg. Nokon har gått til angrep på dei verdiane vi har bygd samfunnet vårt på, med formål om å skapa uro og usikkerheit. Terrorisme begynner vel å bli eit velkjend ord for dei fleste av oss.

Det var like før klokka 13.00 nyheitsredaksjonane begynte å få kontroll på kva som eigentleg hadde skjedd. To menn hadde tatt seg inn i lokala til Charlie Hebdo i Paris, for å drepe. Det var forferdelege handlingar som fant stad!

I ettertid av terroren har fleire menneske gått ut i gatene for å vise si støtte til redaksjonen. Gjennom norske og utanlandske tv-kanalar har vi sett fleire menneske med karikaturar i open gate. Redaksjonen på si side har også utalt at dei vil forsetje å trykke dei omstridde teikningane.

Vi lev heldigvis i ei verd der vi kan seie og meine det vi ynskjer, vertfall dei fleste av oss.  Du og eg har ytringsfridom, og det bør vi vere takknemlege for.  Når det er sagt har det ikkje alltid vore slik. Søkjer vi på 2. verdskrig på wikipedia kan vi lese mykje om den strenge sensuren av norske mediar i denne epoken av verdshistoria. Heller ikkje her kunne folk seie og meine det dei ynskja.

For mange, inkludert meg sjølv ser eg ei verd i framtida. Ei verd der vi alle kan leve saman, uavhengig av religion og politisk tilhøyring. Eg meiner vi må vere opne og kunne meine/skrive det vi meiner. På den måten lærer vi oss å kjenne og saman kan vi utvikle eit samfunnet der vi alle kan ha ei rolle. Når det er sagt meiner eg du som leser bør tenkja over, kva er forskjellen på ytringsfridom og god presseetikk?

Statsministerens tale 1. nyttårsdag

Siden høsten 2013 har Erna Solberg ledet den "blåblå" regjeringen, og første nyttårsdag fikk vi høre en varm og sympatisk statsminister fortelle om året 2014.  Innspillingen gikk for seg i regjeringens representasjonsbolig, der ekteparet Solberg med sine to barn har bodd det siste året. Det var en flott pyntet stue, med både lys og blomster som fylte skjermene våre. Erna Solberg var selv kledd i en fargerik lilla kjole, og var oppstilt foran peisen.

I løpet av de 17 minuttene fikk statsministeren sagt mye. Hun innledet talen med å trekke frem mennesker som har betydd en forskjell for andre mennesker.  Hun brukte flere kjente historier som har vært landsdekkende i media det siste året. Jeg tror nok hun brukte disse historiene til å appellere til tilhørernes følelser, uavhengig av politisk tilhørighet. Sterke historier der et barn tok sitt liv grunnet gjentatt mobbing og systemsvikt, i tillegg til den norske kvinnen som selv ble ebolasmittet efter å ha jobbet med syke i det kriserammede Sierra Leone.

Men som nyttårstaler flest utnyttet statsministeren anledningen til å snakke om egen politikk. Helse- og klimapolitikk er blant elementene i talen.  Her merker jeg meg at hun spiller klart på logos. Hun forteller om tilfeller i helsevesenet der enkelt menneske har blitt sviktet, og hun kommer med flere tiltak som på flere måter virker fornuftige og realistiske. Blant dem flere rettigheter til de økonomisk svake funksjonshemmede.

Jeg har i senere tider sjekket om ulike nettforum for å finne ulike synspunkter på statsministerens tale.  Det som går igjen er at hun fremstår som kunnskapsrik og ærlig. Dette er med på å løfte hennes etos!

Tilsutt kjære lesere vil jeg si nyttårstalen fungerte bra. Erna Solberg er en velformulert kvinne som vet å argumentere for seg. Jeg vet det finnes ulike politiske motsetninger der ute, og jeg håper dere leser dette innlegget. Ønsker gjerne innspill på hva dere tenker om argumentasjonen til Erna Solberg i talen? Var den overbevisende, og fungerte talen for deg?