”Je suis Charlie”

Eg hadde nettopp hatt kroppsøving då det raude varselljose frå mobilen blenkja.  Eit nyheitsvarsel frå Tv2 om at 10 personer var skotne i Paris var det som møtte augo mine i det eg slo inn pinkoden. No har det skjedd igjen, tenkte eg. Nokon har gått til angrep på dei verdiane vi har bygd samfunnet vårt på, med formål om å skapa uro og usikkerheit. Terrorisme begynner vel å bli eit velkjend ord for dei fleste av oss.

Det var like før klokka 13.00 nyheitsredaksjonane begynte å få kontroll på kva som eigentleg hadde skjedd. To menn hadde tatt seg inn i lokala til Charlie Hebdo i Paris, for å drepe. Det var forferdelege handlingar som fant stad!

I ettertid av terroren har fleire menneske gått ut i gatene for å vise si støtte til redaksjonen. Gjennom norske og utanlandske tv-kanalar har vi sett fleire menneske med karikaturar i open gate. Redaksjonen på si side har også utalt at dei vil forsetje å trykke dei omstridde teikningane.

Vi lev heldigvis i ei verd der vi kan seie og meine det vi ynskjer, vertfall dei fleste av oss.  Du og eg har ytringsfridom, og det bør vi vere takknemlege for.  Når det er sagt har det ikkje alltid vore slik. Søkjer vi på 2. verdskrig på wikipedia kan vi lese mykje om den strenge sensuren av norske mediar i denne epoken av verdshistoria. Heller ikkje her kunne folk seie og meine det dei ynskja.

For mange, inkludert meg sjølv ser eg ei verd i framtida. Ei verd der vi alle kan leve saman, uavhengig av religion og politisk tilhøyring. Eg meiner vi må vere opne og kunne meine/skrive det vi meiner. På den måten lærer vi oss å kjenne og saman kan vi utvikle eit samfunnet der vi alle kan ha ei rolle. Når det er sagt meiner eg du som leser bør tenkja over, kva er forskjellen på ytringsfridom og god presseetikk?

Statsministerens tale 1. nyttårsdag

Siden høsten 2013 har Erna Solberg ledet den "blåblå" regjeringen, og første nyttårsdag fikk vi høre en varm og sympatisk statsminister fortelle om året 2014.  Innspillingen gikk for seg i regjeringens representasjonsbolig, der ekteparet Solberg med sine to barn har bodd det siste året. Det var en flott pyntet stue, med både lys og blomster som fylte skjermene våre. Erna Solberg var selv kledd i en fargerik lilla kjole, og var oppstilt foran peisen.

I løpet av de 17 minuttene fikk statsministeren sagt mye. Hun innledet talen med å trekke frem mennesker som har betydd en forskjell for andre mennesker.  Hun brukte flere kjente historier som har vært landsdekkende i media det siste året. Jeg tror nok hun brukte disse historiene til å appellere til tilhørernes følelser, uavhengig av politisk tilhørighet. Sterke historier der et barn tok sitt liv grunnet gjentatt mobbing og systemsvikt, i tillegg til den norske kvinnen som selv ble ebolasmittet efter å ha jobbet med syke i det kriserammede Sierra Leone.

Men som nyttårstaler flest utnyttet statsministeren anledningen til å snakke om egen politikk. Helse- og klimapolitikk er blant elementene i talen.  Her merker jeg meg at hun spiller klart på logos. Hun forteller om tilfeller i helsevesenet der enkelt menneske har blitt sviktet, og hun kommer med flere tiltak som på flere måter virker fornuftige og realistiske. Blant dem flere rettigheter til de økonomisk svake funksjonshemmede.

Jeg har i senere tider sjekket om ulike nettforum for å finne ulike synspunkter på statsministerens tale.  Det som går igjen er at hun fremstår som kunnskapsrik og ærlig. Dette er med på å løfte hennes etos!

Tilsutt kjære lesere vil jeg si nyttårstalen fungerte bra. Erna Solberg er en velformulert kvinne som vet å argumentere for seg. Jeg vet det finnes ulike politiske motsetninger der ute, og jeg håper dere leser dette innlegget. Ønsker gjerne innspill på hva dere tenker om argumentasjonen til Erna Solberg i talen? Var den overbevisende, og fungerte talen for deg?